Den første natten tilbrakte vi på et hostel i Rainbow beach for bilen skulle hentes tidlig tirsdag morgen. Siden Fraser er en sandøy uten veier hvor man for det meste kjører på stranda og i bushen må man leie firehjulstrekker. Vår var en Landcruiser fra 1985, rimelig gammel med andre ord. Den kan vel ikke akkurat sies å ha vært i tipp topp stand, mye som ikke virket helt som det skulle feks. styring, håndbrekk, vifter..Også hadde vi ikke akkurat tatt med kassetter...hehe:)
Ferden startet ganske bra med ferge over til øya, og humpete veier videre. Det var som å sitte på hesteryggen! Vi så mye fin natur og den fineste innsjøen av de alle; Lake McKenzie. Litt dårlig stemning at det regnet, menmen. Men så, da vi skulle dra videre for å sette opp campen, falt plutselig dekket av når vi kjørte!!! Vi skjønte ingenting når vi plutselig stoppet, og da vi så ut av vinduet lå dekket foran ved siden av bilen...Flaks vi kjørte sakte!
Ooppsss..
Martin i regnet
Heldigvis fikk vi hjelp av mekaniker som var på ferie til å sette dekket midlertidig på igjen slik at vi kunne komme oss tilbake til parkeringsplassen ved Lake McKenzie. Men bilen var ikke lenger kjørbar. Så første natt ble tilbrakt i telt på parkeringsplassen. Ble ikke så mange timers søvn, rimelig hardt underlag ja..
Dagen etter prøvde vi å få firmaet vi leide av til å gi oss en annen bil, men de hadde ingen flere ledig. Det eneste de kunne tilby vare en mekaniker til å se over bilen. Heldigvis var det et firma på øye som hadde en ledig bil til låns. Så første halvdel av dagen ble tilbrakt på stranda ved innsjøen til vi ble hentet og kjørt til den nye bilen. Dette var andre saker! Mye mer profesjonelt firma, og mye finere bil.
Ved Lake McKenzie
Christoffer og Liz
Så etter at vi hadde mistet nesten en hel dag var vi i gang igjen. Det var en opplevelse å kjøre i 100km/t på stranda! Var nesten som å være på en vanlig vei med alle bilene. Til og med busser kjørte rundt der! Vi kjørte nesten i ett strekk opp til Champagne Pools, en lagune ved havet som var laget av bølgene. Jeg prøvde ikke vannet, men det var visstnok som å bade i champagne på grunn av alle boblene. På vei tilbake igjen kjørte vi forbi Indian Heads, en høy klippe med fin utsikt. Her kan man visstnok se hval i sesongen som er fra november til mars.
Dingo (Australsk villhund) og firehjulstrekkerbuss!
Når det begynte å bli mørkt fant vi en fin campingspot langs stranden. Teltet ble slått opp, og middagen laget på gassbrenner. Også ble det selvsagt marsmallowsgrilling på bålet:) Llitt kortspill ble det også tid til før vi igjen la oss til å sove i firemannsteltet vårt.
Siste dag sto vi opp tidlig for å rekke mest mulig. Men da vi kom ned til stranda var den borte! På grunn av tidevannet var det ingen vei å kjøre på, så da var det bare å slå seg ned å vente. Tiden ble brukt til divers kortspill og litt sol på kroppen. Når vi endelig var igang kjørte vi til Eli Creek hvor vi kjølte oss litt ned i vannkanten, og beskuet et gammelt skipsvrak som lå på stranda. Vi kjørte også forbi The Pinnacles, som er formet av sand og vinden. Siste stopp var Lake Wabby. Her håpet vi å ta et siste bad før vi dro hjem igjen, men ble ganske skuffet når vi bare kom fram til et utsiktspunkt..Turen ned tok 1,5t, noe vi ikke hadde tid til. Men utsikten var nydelig da! Innsjøen lå inntil en ørken, også var det masse eukalyptusskog rundt.
Utsikt til Lake Wabby
Så var det bare å levere bilen, også måtte vi ta taxi tilbake til der hvor bilen sto parkert. Turen var virkelig innholdsrik, og en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme. Selv om vi mistet en dag på grunn av bilproblemene fikk vi likevel med oss det meste. Ut på tur- aldri sur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar